Kjøre bil i norsk terreng

Norske veier kan by på mange utfordringer både for turister og fastboende. Rundt byene er veiene brede og fine, men ute i distriktene kan veiene være svært smale og dårlige. Jo lenger ut i distriktet man kommer, desto større blir problemet. Noen veier er så smale og dårlige at det er vanskelig å komme seg fram med bobil. Dette bør man sjekke på forhånd, dersom man kjører bobil.

Veiene er ikke bare smale og hullete. De kan også være bratte og svingete, og mange veier er rasutsatte både sommer og vinter. Dette gjelder spesielt veier som går langs fjordene eller gjennom bratte daler. Rasfaren er størst etter at det har kommet nedbør.

På de smaleste veiene, gjelder det å være på vakt, og kjøre langsomt. Mange steder er det ikke plass til to biler i veibanen, slik at man bare kan møtes på møteplasser. Da må man være forberedt på å rygge dersom noen kommer imot. Selv om veien er litt bredere, kan det hende man må helt ut på veiskulderen for å slippe forbi en møtende bil.

Bratte veier kan også være utfordrende for bil og sjåfør. I oppoverbakke kan motoren bli for varm, og i nedoverbakke kan bremsene gå varme. Derfor er det viktig å sjekke vann og bremsevæske før man kjører på slike veier.

Noen veier går også langt fra folk, og det kan være dårlig mobildekning. Skal man krysse en fjellovergang, bør man alltid ha med ekstra klær eller tepper, i tilfelle man blir stående. Selv om sommeren kan det bli kaldt i fjellet . Sørg også for at det er nok drivstoff på bilen før du krysser en fjellovergang. Ta med både mat og drikke. Selv om dere ikke blir stående på fjellet, kan det være fint å raste. Husk å ta med søppelet. Ikke kast det i naturen!